Lærertetthet har betydning

Kristiansand-ordfører Harald Furre (H) skriver i en kronikk i Kommunal Rapport: «Det er godt dokumentert at det er svak eller ingen sammenheng mellom lærertetthet og skoleresultater.»

Dette er rett og slett ikke sant, og utsagnet må være basert på manglende kunnskap om forskingen.

Det største kontrollerte forsøket med klassestørrelse var STAR-prosjektet i Tennessee (1985–1989), hvor man sammenliknet klasser med 18 elever og klasser med 22–23 elever. Forsøket omfattet 12.000 elever, og viste at de små klassene ga et klart bedre læringsutbytte enn de store klassene.

Forskjellen i læringsutbytte var størst for de yngste og svakeste elevene.

SAGE-prosjektet i Wisconsin (1996–2000) viste at klasser på 12–15 elever får vesentlig bedre læring enn klasser på 21–25 elever.

CSPAR-studien i England (2003) studerte 11.000 elever fram til 11 år, og bekreftet STAR-resultatene for de minste klassene.

«Klassfrågan – en ESO-rapport om lärartätthet» (2002) var en statistisk studie av 556 elever som viste en klar sammenheng mellom læringsutbytte og klassestørrelse.

«Långsiktiga effekter av mindre klasser» (2012) foretok en studie av et årskull på 30.000 elever over lang tid. Resultatet bekreftet STAR-prosjektets funn fullt ut.

Det finnes også eldre studier som ikke finner noen sammenheng mellom klassestørrelse og læringsutbytte. Noen av disse er brukt som grunnlag for John Hatties drøfting av klassestørrelse i «Visible Learning».

Kritikere av disse eldre studiene hevder at flere av dem lider av alvorlige metodefeil, blant annet at de ikke klarer å skille virkningen av klassestørrelse fra virkningen av andre faktorer.

Hvis Furre virkelig mener at klassestørrelse og lærertetthet ikke spiller noen rolle, kan en lure på hvorfor han begrenser klassestørrelsen til 30. Hvorfor ikke like gjerne 50?

Det ville spare store summer som kunne brukes til enda bedre lærere – eller til andre gode formål i en anstrengt kommuneøkonomi.