Ingen grunn til å frykte nye regler
Det er foreslått tiltak som skal rette opp i kunstige fortrinn som offentlig næringsvirksomhet har i forhold til sine private konkurrenter. Slike regler bør kommunene se fram til å få på plass.
Vibeke Hammer MadsenDet er viktig at Kommune-Norge ser mulighetene som ligger i å få et nytt norsk regelverk på dette området.
Virke er den ledende hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Vi representerer private virksomheter som ofte opplever at det offentlige konkurrerer på andre vilkår enn det bedriftene selv har mulighet til.
En regjeringsnedsatt arbeidsgruppe leverte nylig en rapport med flere tiltak for å sikre like vilkår mellom private og det offentlige, når det offentlige driver næringsrettet virksomhet. Disse tiltakene skal rette opp i kunstige fortrinn som det offentlige har sammenliknet med sine private konkurrenter.
Saker om statsstøtte avgjøres i dag i Brussel. Det vil være en fordel for alle involverte om de i framtiden kan forholde seg til et norsk regelverk og en kjent, norsk instans som kan både veilede og behandle klager. Når et flertall i arbeidsgruppen har pekt på Konkurransetilsynet, vil dette være en fordel også for kommunene.
Les også:LO og LS hardt ut mot rapport om konkurranse
Arbeidsgruppen peker også på behovet for veiledning, noe som vil være en ytterligere bistand til kommuner og andre som må forholde seg til et statsstøtteregelverk som ikke er ukomplisert. Tilsvarende vil det trolig bli en stor fordel for kommunene når det med tiden bygger seg opp en base av avgjorte saker etter norske forhold, som kan gi god veiledning til offentlige saksbehandlere – ikke ulikt det vi i dag ser med avgjørelser fra Klagenemnda for offentlige anskaffelser.
Hvordan offentlige kommersielle virksomheter kan trekke på ressurser fra den offentlige kjernevirksomheten, er beskrevet i en rapport Oslo Economics nylig laget på oppdrag fra Virke. Forvaltningsvirksomheten blir belastet slik at den kommersielle virksomheten framstår som lønnsom, fordi en rekke kostnader ikke er bokført der. Den kommersielle delen bidrar tilsynelatende til å finansiere kjernevirksomheten, mens det i virkeligheten kreves større offentlige tilskudd på grunn av kryss-subsidieringen.
I dag er dette vanskelig å oppdage. En plikt til å føre separate regnskap vil for eksempel kunne gi politikere og samfunnet for øvrig bedre innsyn i, og forståelse for, slike effekter. Regler som skal forhindre kryss-subsidiering og på andre måter bidra til likere vilkår, vil derfor gi kommunene større mulighet til å fatte informerte valg om hva slags virksomhet den bør drive.
Våre naboland Finland, Sverige og Danmark har alle regler som, på ulikt vis, er innrettet mot konkurranseflaten mellom offentlig og privat næringsvirksomhet. En umiddelbar effekt av de nye konkurransereglene i Sverige, var at flere offentlige virksomheter gikk inn i hvilke deler av sine virksomheter som konkurrerte med private virksomheter. Flere offentlige virksomheter stoppet kommersiell virksomhet som kunne skape konkurranseproblemer, eller tilpasset måten dette var organisert på, slik at det var i samsvar med de nye reglene.
Virke mener det er viktig at Kommune-Norge ser mulighetene som ligger i å få et nytt norsk regelverk på dette området. Dette både av hensyn til økt demokratisk forståelse for egen virksomhet, men også av hensyn til viktige private arbeidsplasser lokalt.