Monica Mæland (H) og regjeringen vil ikke sette sitt liv inn på regionreformen. Arkivfoto: Magnus K. Bjørke

Regionreformen vil ikke skape regjeringskrise

Kommentar. Regionreformen vil ikke bli saken som feller regjeringen i høst. Høyre og Frp vil helst ikke ha fylker.
21.8 2018 11:54

Mandag møtte kommunalminister Monica Mæland (H) fylkesrådsleder i Troms Willy Ørnebakk om sammenslåingen mellom Troms og Finnmark. Fylkestinget i Finnmark nektet å møte. Mæland sa etter møtet at hun vil vente på en avklaring i Stortinget før hun går videre med sammenslåingen i nord.

Utviklingen i Finnmark er altså ikke avgjørende for regionreformens framtid, men om regjeringen fullfører reformen med flere oppgaver

Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide har varslet at partiet skal velge politisk side i løpet av høsten. I partilederdebatten på Arendalsuka holdt han alle muligheter åpne: Fortsatt vippeparti, gå inn i regjeringen, gå i regjering med de rødgrønne.

Det blir en dramatisk høst i Stortinget, og mediene er på jakt etter saker som eventuelt kan felle regjeringen. Regionreformen nevnes blant dem. Det vil bli drama rundt regionreformen, men den vil ikke skape regjeringskrise.  

Regionreformen omtales som en prestisjereform for regjeringen. Det er den ikke. En regjering har selvsagt en viss prestisje i å lykkes med å gjennomføre alle store reformer, men politisk er det Venstre og KrF som har lagt sin prestisje i regionreformen. Det var Venstre som foreslo den i Stortinget, og KrF var med å presse på for å få den vedtatt.

Prestisjereformen til forrige periodes regjeringspartier – Høyre og Fremskrittspartiet – var kommunereformen. De har fortsatt i sine partiprogrammer at fylkeskommunen bør fjernes og at det bør være bare to folkevalgte nivåer i Norge: Staten og kommunene. Større og sterkere kommuner skal kunne ta på seg fylkeskommunenes oppgaver.

Det er lite sannsynlig at en regjering hvor Høyre og Frp er de to største partiene skulle velge å gå av på en reform de egentlig ikke ønsker. Hvis Stortinget skulle reversere regionreformen, vil det være et nederlag for dem som styringspartier, men politisk kan det like gjerne ses som en seier.  

Som tidligere skrevet, er det KrF som har regionreformens skjebne i sin hånd. Reformen skal fullføres med oppgaver i høst. Stortinget har gitt regjeringen frist til 15. oktober. 

Partileder Hareide gjorde det så klart han kunne overfor Kommunal Rapport på Arendalsuka at KrF ikke vil støtte en reversering av Troms-Finnmark-sammenslåingen.

– Hvis oppgavene kommer, så ligger strukturen også fast. Og jeg har ingen grunn til å tro at oppgavene ikke kommer, sa han.

Ingen kan forvente at KrF gir noe klarere svar om Finnmark nå, for nye oppgaver er halve reformen. KrF må se om regjeringen fullfører reformen før de gir sin endelige støtte.

Hvis regjeringen leverer store og viktige oppgaver i oktober, så kan det gi regionreformen sårt tiltrengt styrke og troverdighet. Det kan gi en vitamininnsprøyting til sammenslåingene som er i gang, og kanskje til og med bevege Finnmark fylkesting.    

Hareide sa også til Kommunal Rapport på Arendalsuka at han forventer store oppgaver. Og i denne saken har KrF makt til å definere hvor mye som er godt nok. 

Hvis KrF mot formodning ikke er fornøyd med omfanget på de nye fylkesoppgavene, kan de komme til å trekke sin støtte til regionreformen. De kan argumentere med at den er en ufullendt reform uten store nok oppgaver. Det er lite sannsynlig at det skjer, fordi KrF har stor prestisje i reformen, men hvis det skjer, så vil hele reformen bryte sammen.

Utviklingen i Finnmark er altså ikke avgjørende for regionreformens framtid, men om regjeringen fullfører reformen med flere oppgaver. Da vil KrF gi sin fortsatte støtte til den fylkesstrukturen partiet var med på å vedta i juni 2017, inkludert Troms og Finnmark.

Senterpartiet har sagt at de vil fremme et nytt forslag om å reversere sammenslåingen av Troms og Finnmark. Det vil de gjøre når Stortinget kommer sammen i begynnelsen av oktober, omtrent samtidig som regjeringens forslag om oppgaver.

Hvis stortingsflertallet, med KrF, for tredje gang bekrefter sammenslåingen, vil det legge et nytt, sterkt press på Finnmark fylkesting. De har satt sin lit til at KrF vil snu, men det vil de sannsynligvis ikke.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sier til NRK i dag at han støtter Finnmarks beslutning om ikke å delta på møtet hos kommunalministeren. Han mener saken bør behandles på nytt i Stortinget, og at vedtaket om sammenslåingen må oppheves.

Det er selvsagt fristende for opposisjonen å kaste seg på «opprøret» i Finnmark. Det er den enkleste sak i verden å heie på lille Finnmark mot den store staten. Det modige av Støre ville være å si: Ap har vært imot sammenslåingen av Troms og Finnmark hele veien, men når stortingsflertallet har gjort et vedtak, må det følges. Det hadde vært et prinsipielt standpunkt fra styringspartiet Ap.

Når Stortinget har fattet et vedtak, er det regjeringens plikt å følge det opp. Hvis et stortingsvedtak skal gjøres om, er det Stortinget som må ta initiativ til det. 

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!