Trygve Slagsvold Vedum presenterte tirsdag Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

De rødgrønne løfter kommunene

Kommentar. De rødgrønne partiene gir kommunesektoren et kraftig løft i sine alternative statsbudsjetter. Klimapolitikken skiller Sp fra Ap og SV. 
20.11 2019 15:14
Særlig i avgiftspolitikken skiller de rødgrønne lag.

Rettet: Tall for økning i rammetilskuddet til kommuner og fylker.

Neste onsdag legger finanskomiteen fram sin innstilling om rammene for neste års statsbudsjett.

Lekkasjene tyder på at regjeringspartienes flertall på Stortinget vil gjøre minimale endringer i regjeringens budsjettforslag. 

Partileder Jonas Gahr Støre og finanspolitisk talsperson Hadia Tajik presenterte sist uke Arbeiderpartiets alternative budsjett. Denne uka fulgte de gamle regjeringspartnerne Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti etter.

Tittelen på Arbeiderpartiets og Sosialistisk Venstrepartis budsjettdokumenter er til forveksling like:

  • Ap: «Et budsjett for vanlige folk og for å kutte klimautslipp»
  • SV: «Et grønt budsjett for de mange»

Det er et reelt uttrykk for den samme politiske tilnærmingen: En klimapolitikk som er sosialt rettferdig, som både er rød og grønn. Også venstresiden fikk seg en lærepenge av bompengemotstandernes kraftige framgang i valget.

Som Støre sa da budsjettet ble lagt fram:

– Vi må føre en klimapolitikk som gjør at vi skaper flere jobber, og en omstilling som er rettferdig, slik at vanlige folk ikke sitter igjen med regninga.

Mens regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 1,3 milliarder kroner i 2020, kun 0,3 prosent, vil de tre rødgrønne opposisjonspartiene som ventet øke dem kraftig.

Partiene setter opp sine alternative budsjetter på litt ulike måter, slik at det blir vanskelig å sammenligne epler med epler. Ap øker de frie inntektene til kommuner og fylker med 3 milliarder kroner og SV med 3,1 milliarder. Sp har ikke oppgitt vekst i frie inntekter, men sier de øker rammetilskuddet med 4,4 milliarder. Alle tre legger føringer på hva kommunene bør bruke de «frie» midlene til. Regjeringen gjør også det, men opposisjonen er enda ivrigere - for å kunne sette sitt politiske stempel på økningen.

De tre partiene kommer i tillegg KS i møte og reverserer økningen i kommunenes betaling for ressurskrevende tjenester, som utgjør 350 millioner i budsjettet.

De foreslår å fjerne regionsentertilskuddet som regjeringen har innført for nye kommuner som får over 9.000 innbyggere, og gir de rundt 200 millionene som økning i regionale utviklingsmidler til fylkene.

Men bare Sp legger inn penger til å beholde skatteoppkrevingen i kommunene.

Den rødgrønne opposisjonen satser i tillegg på flere tjenesteområder hvor kommunene har ansvar: Oppvekst, helse og omsorg, distriktspolitikk og samferdsel.

De tre partiene står også delvis sammen om hvordan mer offentlig velferd skal finansieres. De økonomiske forskjellene mellom rike og fattige har økt under den Høyre-ledede regjeringen, påpeker de, og foreslår å reversere deler av skattelettene i formuer og inntekter.

Men særlig i avgiftspolitikken skiller de rødgrønne lag, eller: Sp skiller lag med Ap og SV.

Ap og SV bruker avgifter aktivt i klimapolitikken. Sp mener at klimapolitikken også må være geografisk rettferdig og vil redusere avgiftene på bensin og diesel og fjerne flyseteavgiften på kortbanenettet. Dette plasserer partiet på motsatt side av Ap og SV langs den grønne konfliktlinjen.

Også Sp fastslår at «klimaendringene er vår tids største utfordring», men samtidig vil de «styre unna virkemidler som gjør hverdagen dyrere og vanskeligere for folk». Klimapolitikken må være rettferdig, alle må bidra, men hvis den ikke merkes i hverdagen, er den neppe offensiv nok.

Klimakrisen vil ikke gå over, og den grønne konfliktlinjen blir trolig den aller viktigste også i norsk politikk. Da blir spørsmålet om Sp eller MDG er den nærmeste alliansepartneren for Ap og SV. Men styrkeforholdet mellom partiene vil selvsagt også være viktig.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.