Bør rydde opp i skatterot
Når en kommune skriver ut eiendomsskatt for sent, er det bare én god løsning på problemet: Å betale den tilbake til alle innbyggere. For Oslo er det økonomisk også helt uproblematisk.
Saken om eiendomsskatt i Oslo er nemlig ikke over. Begge parter klager avgjørelsen i lagmannsretten inn for Høyesterett. Kjernen i saken for Kommune-Norge er denne: Hva betyr det at en kommune «for første gang» skriver ut eiendomsskatt?
For oss synes hovedfakta i saken klare. Oslo kommune har tidligere hatt eiendomsskatt, faktisk så sent som 1999. Den ble gjeninnført i 2016. Det året ble skatten skrevet ut etter den absolutte fristen i lovverket – 1. mars. Det er bare det første året med skatt at man kan skrive den ut innen 30. juni, slik Oslo gjorde. Dette står klart i lov om eiendomsskatt.
Sivilombudsmannen slo i 2016 fast at Midtre Gauldal måtte tilbakebetale all eiendomsskatt utskrevet i 2015, fordi den ble skrevet ut for sent. Saken i Oslo synes i store trekk å være parallell. Men lagmannsrettens dom sier at det bare er innbyggere som har klaget i rett tid, som skal ha penger tilbake.
En slik tolkning kan virke urimelig for vanlige folks rettferdighetssans. Klagenemnda som finnes, er ikke ment å være en klageinstans for kommunestyrets prinsipielle vedtak om å innføre eiendomsskatt. Her glemmer lagmannsretten tilsynelatende uttalelsen fra Sivilombudsmannen, som den selv refererer til. Klage fra én person i Midtre Gauldal utløste tilbakebetaling til alle.
Vi kan på mange måter forstå at Oslo kommune og KS ønsker at Høyesterett skal ta stilling til om kommunen skrev ut skatten «for første gang», når det i virkeligheten var «for første gang på 17 år».
Likevel: Her er en fare for at kommunen går seg vill i jakten på et teoretisk juridisk smutthull som det kan være etisk betenkelig å benytte seg av.
Den klare konklusjonen som Oslo bystyre heller bør trekke, er at eiendomsskatten ble skrevet ut ulovlig i 2016. Den må derfor tilbakebetales i sin helhet, nøyaktig slik Sivilombudsmannen påla Midtre Gauldal.
Oslo er i en heldig stilling; det økonomiske resultatet i kommunen har vært så godt de siste årene, at den strengt tatt ikke har trengt inntektene fra eiendomsskatt i denne perioden. Saken kan løses til innbyggernes beste uten at det påfører kommunen vesentlige problemer.
Oslo kommune har tapt betydelig omdømme – ikke fordi kommunen gjeninnførte eiendomsskatt, men fordi det ble håndtert på en dårlig måte. Det tapet blir ikke mindre av å fremme saken for Høyesterett – uansett utfall.