Annonse
Debatt
Nav skyver oppgaver over til kommunene
Det er ikke en kommunal oppgave å medfinansiere statlig arbeidsformidling.
Publisert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Jeg har med stor interesse fulgt debatten i Kommunal Rapport om hvordan Nav flytter varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet (VTA) over til noe som minner mer om Arbeidsforberedende trening (AFT).
Stortinget har i god tro bevilget mer penger til tiltak til mennesker som trenger varig tilrettelegging i arbeidslivet, mens Nav velger å bruke pengene til formidlingstiltak rettet mot ordinært arbeidsliv.
Vi hadde en plan som dessverre ble spolert av Nav.
Tiltaket som var ment å finansiere en meningsfull hverdag og sosial tilhørighet for de som står aller lengst fra vanlig arbeidsliv, er i ferd med å forsvinne. Attpåtil ber de kommunene om å medfinansiere dette.
I vår kommune har vi et godt eksempel. Her har Nav Nordland, uten å informere kommunen på forhånd, valgt å tildele fem VTA-plasser til Lofoten Industri i stedet for Vestvågøy ASVO. Kommunen har eierandeler i begge selskaper, som til nå har hatt ulike målgrupper.
Vestvågøy ASVOs oppgave er å gi et tilbud om varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet til en gruppe som er lengst fra arbeidslivet, og som det er ventelister til.
Hvis vi hadde fulgt Navs oppfordring, ville disse plassene gått til en gruppe som står nærmere arbeidslivet og som minner mest om AFT, noe Lofoten Industri for øvrig har god erfaring og resultater fra. Kommunen ble satt i en skikkelig skvis av Nav, og landet på å takke høflig nei.
I Vestvågøy hadde vi et politisk vedtak og plan om å bruke kommunal medfinansiering til fem tiltaksplasser i ASVO til å prøve en ny metodikk. Det skulle gjøres ved å utføre oppgaver som ikke krever helsefaglig kompetanse, for eksempel å servere mat, dekke bord eller andre viktige støtteoppgaver på et sykehjem.
På den måten kunne vi brukt kommunale penger på å gi et meningsfullt tilbud til flere som uansett har krav på kommunale tiltak, teste effektene og muligens frigitt kapasitet til at helsepersonell kunne brukt sin helsefaglige kompetanse på helsefaglige oppgaver. Vi hadde en plan som dessverre ble spolert av Nav.
Dette hadde gitt en vinn-vinn-løsning for samfunnet der kommunen frigjør kapasitet hos helsepersonell, samtidig som mennesker med behov for varig tilrettelegging får meningsfulle og samfunnsnyttige jobber i lokalsamfunnet. Det ligger mye god fysisk og psykisk helse i dette, og det er god samfunnsøkonomi.
I stedet velger Nav å tilby nye VTA-plasser til unge uføre i et forsøk på å få dem ut i arbeid. Det er absolutt både et viktig og hederlig tiltak, og noe som Lofoten industri er veldig gode på. Men det bør ikke gå på bekostning av dem som VTA er ment for. Nav har en rekke andre tiltak som kunne vært brukt på den aktuelle målgruppen, for eksempel AFT.
Hvis Nav føler at verktøykassen begynner å bli tom, får de heller utvikle nye tiltak, og ikke kannibalisere på tiltak som er ment for de svakeste i samfunnet.
Vestvågøy kommune har så langt valgt å stå på prinsippene. Likevel erkjenner jeg at det koster å stå i en situasjon der vi må «velge» mellom «egne bedrifter» og sårbare grupper i våre lokalsamfunn.
Vi ser på arbeidsinkludering (VTA) som en delvis kommunal oppgave, mens arbeidsformidling er en statlig oppgave. Vestvågøy kommune har derfor sagt nei til å medfinansiere VTA-plassene så lenge de brukes til oppgaver på det statlige ansvarsområdet i stedet for arbeidsinkludering. Det kan ikke være slik at Nav skal skyve sine statlige arbeidsoppgaver over på kommunene.
Når Stortinget bevilger midler til nye VTA-plasser, forventer vi som sitter ute i kommunene, at Nav følger opp opprinnelig intensjon om at disse går til varig tilrettelegging, veiledning, mestring og sosialt fellesskap i den målgruppen de opprinnelig var ment for etter HVPU-reformen.
Det svekker rettighetene til den svakeste gruppen i samfunnet vårt. Grunntanken bak HVPU-reformen, integreringen i lokalsamfunnet og opprettelsen av VTA-tiltaket er gjort gjennom politiske vedtak. Dette bør ikke Nav få lov å rokke ved.
Når vi nå ser at tiltaksplassene går til arbeidsformidling for mer ressurssterke målgrupper, der målet er å gå fra uføretrygd til lønnet arbeid, tror jeg Nav ganske snart vil oppdage at langt flere enn Vestvågøy kommune vil være lite interessert i å medfinansiere nye VTA-plasser i fremtiden.
