Vil KS kaste barnehagebarn og elever under bussen?

«Det blir ubehagelig», sa styreleder Gunn Marit Helgesen i KS nylig. Hun varsler at norske kommuner vil måtte omstille seg, og at de altfor lenge har vært utsatt for dårlig samordnede reguleringer og byråkrati. Kommunene må bruke masse tid på å dokumentere og rapportere hva de gjør.

Helgesen peker på at problemene forsterkes av dårlig kommuneøkonomi, og av rekrutteringsproblemer. Vi kommer ikke til å ha folk nok til å opprettholde tjenestene vi har i dag, selv om økonomien blir bedre, er Helgesens budskap. Vi klarer ikke å innfri befolkningens forventninger – og det blir et gap mellom det som forventes av tjenestene og det de kan gi.

Staten må redusere detaljstyringen av kommunesektoren, sier Helgesen, og som eneste eksempel sier hun at minstenorm for lærere i skolen må fjernes. Landsstyret i KS har også uttalt at bemanningsnorm og lærernorm i barnehagen er uønsket detaljstyring.

Det er nesten ikke til å tro at KS vil møte utfordringene i kommunesektoren med å kunne korte inn på ressursene til barn og unge. Disse normene er minimumsnormer for å sikre et likeverdig tilbud til barnehagebarn og elever i hele landet. Det er altså dette KS først vil skjære ned på det direkte arbeidet med barn og unge.

Det er likevel en viktig debatt Helgesen reiser. Spennet mellom forventningene til barnehage og skole, og det som det faktisk er mulig å få til med de ressursene en har, er helt gjenkjennelig for våre medlemmer. Ledere i barnehager og skoler forteller at de daglig må bryte regler, fordi de mangler ressurser.

Les også:

Å be om frihet er å ta ansvar

Lærere i skolen forteller om en hverdag hvor det blir stadig mindre tid til kjernevirksomheten – å gi tilpasset opplæring til alle elever.

Barnehagelærere bruker tiden sin på apper, skjemaer og kartlegginger – i stedet for å samhandle med barn og barnegruppe. Det er barnehagebarn og elever som betaler for denne utviklingen.

For å få mer ut av økonomiske og menneskelige ressurser må vi gå gjennom alle oppgavene som stjeler tid fra barn og unge. Vi avviser ikke at det kan være måter å spare både tid og penger på i sektoren ved å gå gjennom arbeidsoppgavene. Dette er en riktig måte å møte dagens ressursknapphet på – ikke det å stjele ressurser fra barn og elever.

Endringen av skole og barnehage har skjedd gradvis. Det er vanskelig å ha en fullgod oversikt over hva de ulike oppgavene innebærer, hvor de kommer fra, og hvem sine interesser de tjener. Vi trenger en opprydning. Slik vi kjenner situasjonen, bidrar også kommunene til å dreie læreres oppmerksomhet bort fra elevenes opplæring.

Det oppleves som helt urimelig at det eneste konkrete tiltaket KS peker på, er at man bør fjerne minstenormene for bemanning og lærertetthet. Det vil smøre bemanning og lærere enda tynnere utover. Vi frykter at det i neste runde skaper enda flere problemer. Å fjerne midler fra sektoren vil ikke skape fleksibilitet, slik KS hevder.

Helgesen varsler at en omstilling vil bli ubehagelig. Jeg mener at vi må ha som mål å gjøre det minst mulig ubehagelig for barn og unge.

Vi må rydde plass til kjerneoppgavene, slik de uttrykkes i barnehagens og skolens mandat.

I skolen er kjerneoppgaven for lærere å gi alle god tilpasset opplæring og et godt læringsmiljø. I barnehagen er kjerneoppgaven å bidra til barns behov for omsorg og lek, og å støtte barnas læring og danning.

Når det finnes reguleringer for hvor mange lærere vi må ha i skole og barnehage, og hvilke kompetanse disse lærerne skal ha, så er det jo for å sikre kvalitet og likeverdig utdanning til alle barn. Kompetansekrav finnes fordi de sikrer selvstendige medarbeidere som ikke trenger et enormt kontrollsystem rundt seg.

Les også:

Bryter lærernormen med åpne øyne – vil ha debatt om kravene

Barnehage og skole kan helt sikkert rydde i unødvendige arbeidsoppgaver. Foreldre må kanskje justere sine forventninger til hva slags service de kan få i barnehage og skole. Lokale og sentrale myndigheter må justere sine forventninger om dokumentasjon og kontroll. Vurderingssystemet i skolen må slankes.

Noen vil oppleve denne prosessen som ubehagelig. Men vi må skjerme barn og unge.