Legger om kurs etter åpenhetsdom

Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet i 2014 et vedtak fra finanskomiteen i Oslo kommune, som kun ga delvis innsyn i en granskingsrapport om de såkalte Lindeberg-sakene i kommunen. Det var denne rapporten bystyremedlem Bjørnar Moxnes (Rødt) senere publiserte mer fra enn kommuneledelsen ønsket.

Etter at Moxnes ble frikjent av Oslo tingrett for å ha brutt taushetsplikten, har også Fylkesmannen gjort om vedtaket fra i fjor, etter å ha blitt anmodet om å se på saken på nytt.

Fylkesmannen legger seg nå på samme linje som Oslo tingrett, og gir innsyn i den samme versjonen av granskingsrapporten som Moxnes måtte møte i retten for å ha publisert.

Mener flere bør merke seg dommen

I sitt første vedtak la Fylkesmannen til grunn at sladding av pasienter og ansattes navn ikke ville være tilstrekkelig. Allmennheten ville likevel kunne bruke opplysningene med andre opplysninger, og slik nøste seg fram til vedkommendes identitet. Tingretten mente at kun pasienter, pårørende eller ansatte ved det aktuelle sykehjemmet hadde mulighet til det. I et slikt miljø kan man vanskelig helgardere seg mot at helseopplysninger om pasienter ikke tilflyter andre, mente tingretten.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus kommer til å behandle saker om taushetsplikt i tråd med dommen.

– Dommen går langt i å si at det skal mye til før man anser noe som taushetsbelagte opplysninger om noens personlige forhold. Sånn sett blir det en viktig dom som forvaltningen må rette seg etter, når det dukker opp liknende saker, sier seniorrådgiver Karin Sand Oftedal.

En stor andel av innsynsklagene som behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, omhandler nettopp taushetsplikt. Fylkesmannen mener dommen fra Oslo tingrett gir god rettsveiledning.

– Man bør absolutt merke seg dommen, den blir en viktig rettskilde for lindende saker framover, sier Sand Oftedal.

Skal ikke beskytte det offentlige

Også når det gjelder spørsmålet om hvor grensen går for taushetsplikt vedrørende ansattes tjenesteforhold, trekker dommen opp klare grenser.

Mens Fylkesmannen først mente at kritikk mot henholdsvis en avdelingsleder for en avdeling med 32 pasienter, en fagsjef ved sykehjemmet og en overlege måtte unntas som “noens personlige forhold”, mener tingretten at dette måtte offentliggjøres.

Om forholdet til taushetsplikten for de tre skriver blant annet retten følgende:

“Retten påpeker at kritikken gjelder tjenestehandlinger på områder som er i kjernen for deres ansvarsområder. Ut fra en ren ordlydstolkning av begrepet “noens personlige forhold” kan retten ikke se at dette omfattes. Retten bemerker at det vil være i strid med ytringsfriheten å foreta det som fremstår som en utvidende tolkning av ordlyden men den konsekvens at forholdet straffesanksjoneres”.

- Dommen sier i klartekst at taushetspliktbestemmelsen ikke skal verne det offentlige mot kritikk. Det er ikke hensikten med bestemmelsen. Opplysninger knyttet direkte til en ansatts tjenesteutøvelse faller dermed utenfor det bestemmelsen skal verne.

– Hender det at du som saksbehandler opplever en frykt for å legge lista for lavt i saker om taushetsplikt, slik at du blir ansvarlig for at for mye offentliggjøres?

– Det er klart at det kan oppleves skummelt, å vedta at opplysninger skal gis ut. Ofte er det vanskelige vurderinger som ligger bak, hvorvidt noe er taushetsbelagt eller ikke. Gir man ut taushetsbelagte opplysninger er det forbundet med straffansvar. Da er det godt å ha rettskilder som denne dommen å støtte seg på. Det er bra det kom en dom, for det har vært veldig lite rettspraksis på dette området, sier Sand Oftedal.