Prøv noe nytt mot frafall

70,8 prosent av de elevene som begynte i videregående i 2009, har fullført og bestått utdanningen fem år etterpå, viser nye tall fra Utdanningsdirektoratet.

2009-kullet har altså kommet litt bedre ut enn 2007-kullet, som var nede i 69,3 prosents gjennomføring. Men hovedbildet er det samme som det har vært de siste 20 årene: Tre av ti elever fullfører ikke videregående på fem år.

Det nasjonale målet er 75 prosents gjennomføring. Solberg-regjeringen tar i sin regjeringserklæring til orde for å høyne målet til 90 prosent.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er naturligvis ikke fornøyd. Han risikerer å føye seg pent inn i rekken av statsråder som har erklært fornyet og massiv kamp mot frafallet, bevilget store summer til nye tiltak, tilsynelatende uten å ha oppnådd noe som helst.

Lyspunktet er at det er yrkesfagelevene – de som sliter mest med å fullføre – som står for framgangen. Blant dem har gjennomføringen økt med 2,5 prosentpoeng, fra 55,4 prosent for 2007-kullet til 57,9 prosent for 2009-kullet. Det blir spennende å se hva forskerne forklarer denne lille, men viktige framgangen med. Kanskje noen av iverksatte tiltak faktisk virker? Har noen av fylkeskommunene gjort noe lurt som andre kan lære av? I så fall har vi noe å bygge videre tiltak på.

At frafallet ikke går mer ned, behøver ikke å bety at innsatsen så langt har vært forgjeves. Trolig hadde frafallet vært enda høyere uten bedre rådgivning og yrkesveiledning, uten minoritetsrådgivere, uten noen skolers skjerpete fraværs- og forsentskommingsregler, og uten de omsorgsfulle lærerne som ringer hjem til de elevene som ikke møter opp.

Kanskje hjelper det også at elever med svake karakterer på ungdomsskolen har fått tilbud om intensiv opplæring før videregående, gjennom Ny Giv.

Når alle de gode tiltakene og millionene som er satt inn, likevel ikke gir større effekt, kan det tyde på at kreftene som støter elevene ut av skolen er sterke, og til og med økende. Det gir meg en ubehagelig følelse av at seksårsreformen har gjort elevene enda mer skolelei, og at det derfor må enda sterkere lut til for å klistre dem til pulten skoleløpet ut. Kan ikke forskerne avkrefte sammenhengen, er en mer skolelik barnehage neppe veien å gå.

Derimot er det all grunn til å gjøre alvor av pratet om å gjøre undervisningen på ungdomsskolen mer praktisk, og å gi yrkesfagelevene deler av opplæringen i bedrift alt fra VG1.

Men det er også andre tiltak som ikke er prøvd ut i kampen mot frafallet.

Det første og enkleste, er å pynte på statistikken ved å fjerne de som ikke hører hjemme der. Det gjelder for det første de som fullfører ordinære utdanningsprogram, men misser på en eksamen eller to, som de kan ta opp igjen senere uten store problemer. Dagens statistikk bygger dessuten på en misforståelse om at alles mål er studiekompetanse eller fagbrev. Slik er det naturligvis ikke.

De elevene som følger individuelle opplæringsplaner, eller som følger planlagte løp mot grunnkompetanse, havner misvisende i kategorien «ikke gjennomført». Hvor mange elever dette er, finnes det ikke nasjonale tall for. Men i Vestfold utgjorde de 7 prosent av et kull på 3.000 elever i 2013. En stor gruppe elever regnes altså som «drop outs», uansett om de møter på skolen hver dag og når sine mål for utdanningen.

Vestfold fylkeskommune har satset mye på grunnkompetanseordningen. De ser at mange av disse elevene får seg jobb, og at noen også bygger på til fullt fagbrev senere.

Noen fylker har ennå ikke fått på plass slike alternative opplæringsløp for elever som kan klare mye, men ikke alt på en gang. Mange steder må elevene først mislykkes og droppe ut av et ordinært opplæringsløp, før slike alternativer blir stablet på beina. Da kan det være tungt å finne ny motivasjon, selvtillit og lærelyst.

– Vi må innse at en betydelig del av kullene ikke har faglig forutsetninger for å fullføre på tre til fem år. De bør få et annet tilbud enn å sikte mot full yrkeskompetanse, sier forsker Eifred Markussen, en av landets fremste forskere på frafall, til NTB.

Han ønsker en satsing på lærekandidatordningen, som gir fagutdanning på lavere nivå enn fagbrev.

Det samme har forskere sagt flere ganger før, uten at slike tilbud har kommet på plass i særlig monn. Men kanskje hører du, Røe Isaksen?

Men også for de mange som faktisk kan og bør ha mål om studiekompetanse eller fagbrev, går det an å prøve noe nytt. Her er noen forslag fra en med forelder-erfaring fra tre-fire videregående skoler i Oslo, både studiespesialisering og yrkesfag:

• Full undervisning fra andre skoledag i det nye skoleåret og helt fram til eksamensperioden. Altfor mange dager går vekk til ingenting både i starten og særlig slutten av skoleåret. Altfor mange dager får elevene inntrykk av at «vi lærer ingen ting likevel».

• Etabler en vikarpool med erfarne yrkesfaglærere og bruk dem. Altfor mange timer forsvinner fordi yrkesfaglærerne er syke og skolen ikke har penger til, eller klarer å finne, en vikar med rett fagbakgrunn. Skolene må også forpliktes til å ha et opplegg klart, til bruk ved eventuelt sykefravær uten vikar.

• Elevene må få tilbake rettete tentamensbesvarelser såpass raskt at de har mulighet til å lære av dem, ikke tre-fire uker etter. Noen lærere har veldig store rettebunker. De bør pålegges å prioritere de elevene/klassene som de vet står i fare for å stryke. 

• La faglærere rotere mellom klassene, slik at alle elever får høre ulike måter å forklare det samme matteproblemet på. Elevene lærer på forskjellige måter og trenger variert undervisning.

• Dropp systemet med at elevene må konkurrere om skoleplassene på VG2, slik det i alle fall er i Oslo. Det er en sovepute for «populære skoler», som dermed ikke trenger å gjøre noen innsats for de elevene som sliter med motivasjon eller fag. De blir jo uansett dumpet til andre skoler neste skoleår. Skolene som jobber godt med elevene i første trinn, risikerer å miste sine beste til andre skoler.

• Gi elevene mer fysisk aktivitet. For å få læreplass, må du ha lavt fravær, en god kroppsøvingskarakter og ellers greie karakterer (3-4), fikk jeg nettopp vite på et foreldremøte på en videregående skole i Oslo. Tror arbeidsgiveren at du er lat, hjelper det ikke med gode karakter ellers. Det viktigste er at du er i stand til å ta i et tak, hele arbeidstiden.

• Gi elevene på yrkesfag gratis kjøreopplæring. Skoledagen vil oppleves direkte matnyttig, og det blir lettere å få læreplass. Også de som ikke fullfører, vil ha større mulighet til å få seg jobb etterpå.

Et førerkort koster fort 50.000 kroner, i alle fall hvis man ikke har foreldre med bil og førerkort som kan ta seg av den første kjøreopplæringen. Det er det slett ikke alle som har. Hvis gratis kjøreopplæring, eventuelt som valgfag, kan hjelpe flere ungdommer til å få fagbrev og et bein inn i arbeidslivet, er det en særdeles god investering for samfunnet.

Det er ikke noe problem å la gratis kjøreopplæring være et eksklusivt tilbud til elevene på yrkesfag. Det er dem som oftest faller ut av skolen. Det er håndverkere og helsefagarbeidere som trenger førerkort i jobben. Og det er dem landet trenger flere av, ikke akademikere.

Herved er flere forslag lansert – til fri bruk i valgkampen.