Mistet kompetanse over natta

Et stortingsvedtak i juni har ført til at lærere som Øyvind Karlsen ved Dønna ungdomsskole etter 16 år som lærer ikke lenger er kvalifisert til å undervise i basisfag.

– Jeg gikk ut av den forrige utdanningsmodellen for lærere, som var fire år allmennlærerutdanning, i 1999. I utdanninga kunne vi ta flere fag, ikke bare årsenheter, men også halvårsenheter og kvartårsenheter for å få et bredt grunnlag for å jobbe spesielt på skoler fra 1 til 7. trinn, sier Karlsen som også er hovedtillitsvalgt for Skolenes Landsforbund i Dønna.

 Karlsen har kompetanse i til å undervise i norsk, men i matematikk har han en kvartårsenhet. Det betyr at han mangler 15 studiepoeng for å undervise i faget på barneskoler og 45 studiepoeng for å undervise i matematikk på ungdomsskoler.

Les også:Tar omkamp om kompetansekrav for lærere

Mangler studiepoeng

Omtrent 29.000 lærere som underviser i grunnskolen i dag, oppfyller ikke de nye kompetansekravene for å undervise i minst ett av fagene norsk, engelsk eller matematikk, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Flere av disse lærerne underviser i mer enn ett av fagene uten å oppfylle kravene. Det betyr at en del lærere trenger videreutdanning i mer enn ett fag. 

– Ikke god nok

Karlsen er kontaktlærer i 7. trinn og underviser fortsatt i matematikk, for lærerne har ti år på seg til å oppfylle kravet. Likevel synes han at situasjonen er vanskelig.

– Jeg opplever at jeg ikke er god nok, sier han.

– Er det ikke rimelig at lærere skal oppdatere kunnskapene sine?

– Jo, vi må oppdatere oss som andre yrkesgrupper. Det jeg reagerer på, er at oppdateringen er et spleiselag. Vi får ikke dekket den tiden vi trenger for å oppfylle kravet. Jeg har kommet inn på et nettbasert studie i matematikk ved Universitetet i Tromsø og har fått 100.000 kroner fra Utdanningsdirektoratet. Vi betaler skatt av beløpet. Studiet jeg tar legger opp til 15 til 20 timer studietid i uka i studietid, mens 70.000 kroner kun holder til 34–40 studiedager.

Må bestå eksamen

Lærerne får beløpet i to omganger.

– Den siste delen får vi etter at vi har bestått eksamen. Men vi kan bli syke eller ikke bestå eksamen. Vi kan også bli pålagt å betale tilbake det vi har fått og brukt, sier Karlsen.

Karlsen er også opptatt av situasjonen til lærere som ønsker å bytte jobb.

– Mange kommuner har dårlig økonomi og de neste årene vil trolig mange lærere miste jobben.  Lærere som søker nye jobber og som ikke fyller de nye kompetansekravene, vil havne i en kinkig situasjon. De vil få kjempeproblemer med å få ny jobb, sier han.

– Vanskelig også for skoleledere

Leder Solveig Hvidsten Dahl i Skolelederforbundet mener at regjeringen bør se nærmere på hvilke konsekvenser en så omfattende reform får.

–Slik det ligger an nå, vil kompetansekravet bli krevende. Mange lærere vil kunne oppleve at de ikke lenger er gode nok. Dyktige lærere som har årelang erfaring og som hittil har vært kvalifisert, får beskjed om at de ikke lenger er kvalifisert. Mange har bygget kompetanse over tid. De har tatt etterutdanning og lest seg opp. Nå er den ifølge vedtaket nærmest verdiløs, sier hun.

Dahl mener at kravet også skaper problemer for skoleledere.

– Vi har fått henvendelser fra skoleledere som opplever det nye kravet som ganske urimelig. Det undergraver skoleledernes vurdering av sine ansattes kompetanse, og støtter lite opp under verdien av det kollektive læringsfellesskapet på arbeidsplassen. En ting er formell kompetanse. En annen ting er praksiserfaringen som en lærer får etter lang tid som lærer. En rektor som vurderer sine ansatte som høyst dyktige og oppegående, vil ikke lenger kunne gjøre den vurderingen.