Kristin Røymo (Ap) blir ny byrådsleder i Tromsø i noen få måneder, før hun går over til å bli ordfører når kommunen nå dropper hele parlamentarismemodellen. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Kristin Røymo (Ap) blir ny byrådsleder i Tromsø i noen få måneder, før hun går over til å bli ordfører når kommunen nå dropper hele parlamentarismemodellen. Arkivfoto: Magnus Knutsen BjørkeMagnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vraker parlamentarisme i Tromsø

Flertallspartiene i Tromsø dropper parlamentarismen. Et overgangsbyråd med Ap, SV og Rødt skal i fellesskap styre kommunen til formannskapsmodellen er på plass.

Det kom fram på en pressekonferanse flertallspartiene holdt klokka 11 i formiddag, melder Nordlys.

– Arbeiderpartiet har vært sterkt kritisk til måten parlamentarismen er utøvd på de siste fire årene. De som har styrt Tromsø  i en parlamentarisk modell har ført Tromsø inn i en økonomisk situasjon som vi må rydde opp i. Vi ligger an til en underdekning på 200 millioner kroner de neste tre årene, sier Kristin Røymo (Ap). Hun blir først byrådsleder og deretter ordfører med støtte fra SV og Rødt.

– Vårt primære standpunkt var å danne et mindretallsbyråd alene. Men vi har forståelse for at SV og Rødt hadde store motforestillinger mot denne modellen. Vi vil derfor bare danne et overgangsbyråd, forklarer Røymo ifølge NTB.

– Sparer 10 millioner på politikere

Ifølge Røymo vil endringen spare kommunen for 10 millioner kroner bare i lønn til politikere. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport viser at korrigert netto driftsresultat i Tromsø har falt voldsomt fra en topp i 2011 og til et stort underskudd i fjor. Det er særlig fjoråret som framstår som et spesielt dårlig år – gjeldsgraden er faktisk lavere nå enn da de borgerlige partiene overtok for fire år siden. Men disposisjonsfondet er nærmest tomt og kommunen har i tillegg framtidige pensjonsutgifter som må dekkes inn via kutt eller nye inntekter. Én ny inntekt er at eiendomsskatten i Tromsø skal tilbake til 2011-nivå, ifølge avtalen som nå blir lagt fram – det vil si at kommunen henter inn mer penger.

Et byråd bestående av de tre partiene skal avvikle parlamentarismen fram til neste sommer. Jens Ingvald Olsen (Rødt) og Gunhild Johansen (SV) er blant byrådene. Jarle Aarbakke (Ap) blir ordfører de åtte første månedene.

Ifølge kommuneloven er det bare et flertall i kommunestyret som kreves for å vrake styringsformen: “Kommunestyret eller fylkestinget kan selv vedta å gå tilbake til ordinær styringsform etter reglene i denne paragraf. Slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst halvdelen av kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer”, heter det i kommunelovens §18, 3. ledd.

Misnøye – men ville beholde

Det har vært en samstemt misnøye med parlamentarisme som modell i Tromsø. Det viste en evaluering som ble lagt fram tidligere i år. Likevel var det da stort flertall for å beholde styringsmodellen.

Tromsø innførte parlamentarisme etter valget i 2011. Det skjedde samtidig som det politiske flertallet i kommunen skiftet til borgerlig styre. Evalueringen bekrefter en tidligere rapport av Hans Petter Saxi, som beskriver et polarisert politisk klima der opposisjonspolitikerne føler seg maktesløse og marginaliserte. Polariseringen eller blokkdeling går langt tilbake, lenge før parlamentarismen ble innført, kanskje helt til slutten av 1990-tallet, ifølge forskerne.

Innsynet i parlamentariske kommuner ble strammet kraftig inn gjennom en hasteendring av offentlighetsloven like før sommeren. Det er nå mulig for kommuner å organisere seg bort fra innsyn ved å gå over fra formannskapsmodell til parlamentarisk modell.