Kommunaldirektør Kristin W. Wieland og rådmann Erik Kjeldstadli i Bærum kommune planlegger for 20 år framover. Foto: Sivert Rossing
Kommunaldirektør Kristin W. Wieland og rådmann Erik Kjeldstadli i Bærum kommune planlegger for 20 år framover. Foto: Sivert Rossing
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Leder
Lederartikler gir uttrykk for Kommunal Rapports syn. Ansvarlig redaktør har ansvar for innholdet.

Tenke langt og handle nå

Hva er det viktigste for kommunens framtid? Hvilke strategiske valg skal vi ta for at resultatet skal bli best? Alle beslutningstakere i Kommune-Norge diskuterer det.

Folkeavstemning eller meningsmåling? Ja eller nei? Det er ikke fritt for at følelsene også presser på, ikke minst der nye kommuner skal vokse fram; hva skal kommunen hete?

Kommunereformen har den siste uka ført til seks nye intensjonsavtaler om sammenslåing, med til sammen 19 kommuner, viser Kommunal Rapports oppdaterte kart. Totalt 181 kommuner er nå enige om en intensjonsavtale, 91 forhandler eller har vedtatt å starte forhandlinger, 83 utreder eller sonderer, mens 62 kommuner har avsluttet prosessen og vedtatt å fortsette som egen kommune.

Det er mange, store valg. Det viktigste er kanskje å våge å velge. Å vise hva man vil, ut fra sin spesielle situasjon, våge å ta grep – og gjøre det tidlig nok. Det vil være vesentlig for innbyggerne at arbeidskraft, kompetanse og andre viktige forhold er tilpasset de utfordringene som venter.

Å se langt fram er en klok øvelse. Gang fireårsplanen med fem og se om den fjerne virkeligheten kan gi vel så klare bilder som den nære framtida. Hvem er vi om 20 år?

Oppfatningen av ei framtid med store utfordringer har fått Bærum til å tenke nytt. Kommunen er opptatt av å fange opp alle de langsiktige trendene og se hva totalen kan føre til langt der framme. Slik kan de bedre håndtere veksten og økonomien deretter, slik vi skriver om i denne avisa.  

Det gjelder å ta tydelige grep med lang holdbarhet. Det kan være så enkelt eller så vanskelig som å følge Daniel Ims i Språkrådet, som råder kommuner som skal slå seg sammen til å velge ett navn, ikke dobbeltnavn. Man kan innvende at dobbeltnavn forteller historien om det som var, som absolutt er viktig, eller la den nye kommunen vokse og utvikle seg med sitt særpreg – og fylle sitt navn med godt innhold. Det handler om respekt og stolthet. Det handler om identitet.

Det handler om hvilken kommune vi vil bidra til å skape for framtida.