Ole Johan Østenstad blir kommunedirektør i Sunnfjord kommune, men hvor mange andre kommunedirektører vil vi få? Foto: Jostein Vedvik

Hva skal sjefen hete?

Kommentar. Rådmann, administrasjonssjef eller kommunedirektør? I framtida vil kommunale toppsjefer trolig ha tre ulike titler – ikke akkurat klargjørende.
4.10 2018 08:17
Å introdusere nok en tittel er en sikker vei til økt forvirring.

Nylig fortalte Kommunal Rapport at nye Sunnfjord kommune, trolig som den første, har bestemt at tittelen på den administrative toppsjefen skal være kommunedirektør. Det er i tråd med betegnelsen i den nye kommuneloven som ennå ikke har trådt i kraft.

Ole John Østenstad, som skal bekle stillingen i Sunnfjord, sier at hvilken betegnelse som brukes, er ganske likegyldig for ham, men at det er på tide med en kjønnsnøytral tittel.

At tittelen skulle være kjønnsnøytral var viktig også for kommunelovutvalget, som foreslo kommunedirektør. Flertallet ville ha denne som lovfestet, obligatorisk tittel, begrunnet med at den er god og kjønnsnøytral. Rådmann bør unngås, mente de, fordi tittelen ikke er brukt av alle og i liten grad er selvforklarende.

Ett utvalgsmedlem, Ole Gustav Narud (Sp), ordføreren i Åmot, utgjorde mindretallet. Han gikk også inn for en kjønnsnøytral tittel, men at den enkelte kommune selv skulle kunne bestemme hvilken.

Det forrige kommunelovutvalget, som utredet lovendringen fra 1992, ønsket også tittelen kommunedirektør, og anbefalte å lovfeste den. Kommunaldepartementet forslo da å lovfeste rådmann, men dette ble strøket i stortingsbehandlingen. Dermed ble betegnelsen i loven administrasjonssjef, som før, og kommunene kunne selv velge hvilken tittel de ville bruke, som før.

I denne runden ønsket departementet ikke å lovfeste en obligatorisk tittel. Ulik bruk av tittel i dag «understreker at det har en viss verdi at kommunene selv får bestemme denne stillingstittelen (…)», heter det i lovproposisjonen. Frivillig tittelvalg ble også resultatet etter Stortingets vedtak.

Administrasjonssjef brukes i dag i færre enn ti kommuner. Alle fylkeskommuner som styres etter formannskapsmodellen, bruker fylkesrådmann.

Når det nå kommer en ny stillingsbetegnelse i kommuneloven, blir konsekvensen trolig at vi får tre titler på samme stilling. Administrasjonssjef kan overleve i noen kommuner, en del vil nok velge kommunedirektør, mens rådmann trolig fortsatt vil være den mest vanlige tittelen.

Kommunedirektør vil skape krøll i kommuner som allerede har kommunaldirektører i staben. En rekke tittelendringer må da gjøres for unngå forvirring. Det bryet tar kommunen neppe om det ikke er pålagt.

Administrasjonssjef er en dekkende og kjønnsnøytral tittel, men den plasserer ikke stillingen i en kommuneadministrasjon. Mange organisasjoner, private som offentlige, holder seg med en administrasjonssjef.

Tittelen rådmann er omstridt fordi den ikke er kjønnsnøytral, men har den fordel at den kun brukes på én stilling, og at den er godt innarbeidet etter å ha vært i bruk i nesten 100 år. Så innarbeidet er den at enkelte rådmenn omtaler seg selv i tredje person – som institusjonen rådmannen.

Hvordan innbyggerne ser på det, er det vel ingen som har spurt om, men med hyppig omtale av rådmannsstillingen i landets lokalaviser, er det grunn til å tro at det er godt kjent hvilket ansvar som ligger til den.

Rådmennene selv er delt i sitt syn. I en undersøkelse Kommunal Rapport gjennomførte i sommer, svarte halvparten at de ville beholde rådmann, mens 39 prosent foretrakk kommunedirektør.

Det samme gjelder blant politikerne. Blant deltakerne i et panel rekruttert av Kommunal Rapport, gikk 53 prosent i mars imot kommunedirektør.

Å introdusere nok en tittel er en sikker vei til økt forvirring, ikke bare blant innbyggerne, men også blant instanser, organisasjoner, selskaper og forskere som forholder seg til kommunene. Slik sett er det uheldig at Stortinget ikke kunne samle seg om én, lovpålagt tittel.

Kjønnsnøytrale titler blir sakte, men sikkert innarbeidet i det offentlige. Riksmeklingsmannen er blitt til riksmekleren, helsesøster til helsesykepleier. Men fylkesmannen består, og det er fortsatt en jordmor som hjelper til ved fødsler.

Den nye kommuneloven ga en god anledning til å fastsette en kjønnsnøytral stillingsbetegnelse for kommunens toppsjef, men den lot altså både Kommunaldepartementet og Stortinget gå fra seg.

Hensynet til det lokale selvstyret vant i en beslutning av mindre praktisk betydning. Toppsjefen kommer nok til å hete rådmann i mange år framover.

• Les også: Død over rådmannen – leve fylkesmannen (kronikk)

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.