Letter på sløret i Trøgstad

– Vi tar Fylkesmannens råd til etterretning og vil nå frigjøre dokumentene. I likhet med Kommunal Rapport vil også politikerne få en saksoversikt, slik at de kan bestille de dokumentene de ønsker, sier Myhrvold til Kommunal Rapports nettavis.

– Hva tenker du om at Fylkesmannen mener det ikke var grunn til å unnta dokumentene fra offentlighet?

– Vi mener jo at det hadde vært greit å holde dem internt for den interne saksforberedelsen til anbudsutlysningen. Men vi registrerer at Fylkesmannen mener noe annet, og følger selvfølgelig opp det.

Prosjektdokumentene som fram til nå er blitt holdt hemmelige, beskriver et planlagt omsorgsbygg med 24 boenheter, dagsenter og base for kommunens hjemmetjeneste. Hele prosjektet har vakt stor strid i Trøgstad og er omtalt i en rekke artikler i Kommunal Rapport.

Kommunen har betalt 9 millioner kroner for å få eiendomsretten til prosjektdokumentene, gjennom en sluttavtale med selskapet KonseptPluss. Opprinnelig plan var at dette selskapet skulle stå som byggherre og levere et fiks ferdig bygg ved hjelp av sine underleverandører. Men kommunestyret vedtok i november å avslutte samarbeidet med KonseptPluss og videreføre prosjektet i egen regi.

Årsaken var flere advarsler, blant annet gjennom Kommunal Rapport, om at kommunen kunne være i ferd med å gjøre en ulovlig direkteanskaffelse. Husbanken ville i så fall trekke tilbake tilsagn om investeringstilskudd.

Den nye planen er at kommunen i sommer skal utlyse en anbudskonkurranse om å bygge prosjektet etter tegningene kommunen har kjøpt fra KonseptPluss.

Over 300 dokumenter

Høyres gruppeleder Christian Granli har vært svært kritisk til sluttavtalen ordføreren inngikk med selskapet. Han har gjentatte ganger bedt om innsyn i prosjektdokumentene, samt timelister, for å se hva kommunen har betalt 9 millioner kroner for. Ordføreren har nektet å utlevere disse, også etter at alle de tre opposisjonspartiene (H, Frp og KrF) stilte seg bak kravet.

– Vi stiller oss undrende til at vi ikke kan få informasjon om hva kommunen har betalt 9 millioner kroner for, sa Granli til Kommunal Rapport 30. mars.

Også Kommunal Rapport ba om innsyn i timelister og prosjektmateriale, og fikk avslag med samme begrunnelse som opposisjonspolitikerne: Ifølge kommunen har den ingen timelister eller annen dokumentasjon på utgiftene den har dekket gjennom sluttavtalen med KonseptPluss. Kommunen vil heller ikke offentliggjøre prosjektdokumentene før anbudsutlysningen. Begrunnelsen for dette er likebehandling og at «ingen skal få materialet før noen annen».

Kommunal Rapport klaget på avslaget 17. mars og ba 6. april Fylkesmannen vurdere lovligheten av hemmeligholdet. Etter anbefaling fra Fylkesmannen sendte kommunen oss 12. april en oversikt over saksdokumentene, slik at vi kunne bestille de dokumentene vi var interessert i.

Oversikten er en kopi av en elektroniske mappestruktur med mer enn 300 dokumenter. De fleste ser ut til å være tekniske spesifikasjoner fra entreprenørselskapet AF Gruppen og skisser fra Griff Arkitektur, som har tegnet prosjektet. Mange er bare navnet med tallkoder. Vi bestilte 50 dokumenter vi mente kunne være av interesse og fikk 2. mai utlevert 41 av dem.

De siste ni gjelder totalentrerprisekontrakt mellom KonseptPluss og entreprenørselskapet AF Gruppen. Disse har aldri vært en del av sluttavtalen og leveransen til kommunen, forklarer teknisk sjef Dag Arne Lier i en e-post til Kommunal Rapport.

På spørsmål om ingen dokumenter lenger unntas offentlighet, svarer han følgende: “Vi vurderer løpende hva som er sensitivt i forhold til innkjøpsreglene og kom til at disse konkrete dokumentene kunne gis innsyn i.”

Misfornøyd med Husbanken

Mange av dokumentene har Kommunal Rapport fått tilgang til tidligere av kommunen eller Husbanken. Vi får imidlertid dokumentert at seks entreprenørselskaper ble invitert til å delta i konkurransen om å bli KonseptPluss’ underleverandør, før AF Gruppen ble valgt. Det betyr at seks leverandører allerede har materialet som kommunen ville hemmeligholde fram til den selv utlyser anbudskonkurranse om samme oppdrag.

Vi får også vite at ordfører Myhrvold og daværende rådmann Tor-Anders Olsen i juni i fjor hadde et møte med Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om Husbankens regelverk. I et etterfølgende brev oppfordret de departementene til å endre reglene for investeringstilskudd. Kommunen hadde fått tilsagn om tilskudd til prosjektet, men var likevel ikke fornøyd.

En mindre del av bygget, planlagt som tjenestebase, ikke fikk husbankfinansiering. I tillegg hadde Husbanken vært svært kritisk til prosjektet på grunn av “institusjonspreg og uheldig blanding av brukergrupper”. Til slutt ga den likevel tilskudd under forutsetning av at det bare skal bebos av eldre, demente og funksjonshemmete, ikke også personer med rus- og psykiske lidelser.

I brevet argumenterer Trøgstads ordfører og rådmann for “fleksibel tildeling” av boligene, uavhengig av diagnose og alder. De presenterer også et regnestykke, som skal vise at kommunen sparer 7,5 millioner kroner i årlige driftsutgifter ved å samlokalisere 24 brukere i samme bygg med felles personalbase. Det er basert på at brukere som ellers måtte bo i sykehjem (pris: 750.000 kroner) eller “tungt bemannet bofellesskap” (pris: 1,3 millioner kroner) i stedet kan klare seg i egen leilighet med hjemmetjenester for henholdsvis 200.000 eller 500.000 kroner.

Ifølge Myhrvold har kommunen ikke fått noe svar på brevet til departementene, noe han heller ikke har forventet. – Dette var bare en orientering om hvordan vi hadde opplevd Husbankens regelverk, sier han.

Ordføreren har de samme forventningene om kostnadsreduksjoner i dag som for snart ett år siden.

– Ja. Hele prosjektet bygger på verdighet og selvstendighet. De som trenger heldøgns omsorg skal selv velge om de vil leie eller eie boligen. De kan selv bestemme om de vil låse seg inn i boligen eller delta i sosialt fellesskap. Samtidig skal vi gi gode tjenester til de som bor der, basert på en bærekraftig driftsløsning for kommunen.

– Vond og slitsom sak

Høyres gruppeleder sier han har vært kjent med at kommunens ledelse har hatt kontakt med departementene om saken, men ikke konkret hva den har gått ut på. Han har foreløpig ikke gjennomgått dokumentene han har fått videresendt fra Kommunal Rapport.

– Jeg synes det er rart at dokumentene ikke også er sendt til politikerne, og at jeg må få innsyn via Kommunal Rapport. Det blir feil for meg. Hele problemet med denne saken er at det har vært så liten åpenhet. Dette har vært en vond og slitsom sak i Trøgstad, sier Granli.